Frøhøy og gjenvekst av frøeng til fôr
Vi ser nå at det med sikkerhet vil bli mangel gras til fôr, nå relativt kort tid før 2 slått skal høstes har det fremdeles kommet så lite nedbør at gjenveksten etter første slått (som var minimal) har nesten uteblitt. Fra grasfrøengene er det mulig å utnytte frøhøy og gjenvekst på enga til fôr.
Varme og lite nedbør fører til svært tidlig høsting av frø i år, det gir samtidig gode muligheter for en lang vekstperiode som gir stor gjenvekst som kan benyttes til fôr.
I alle grasartene vi frøavler kan frøhøyet fjernes uten at det er negativt for frøavlinga neste år, men det forutsetter at det ikke fører til kjøreskader og at frøhalmen fjernes kort tid etter tresking. Frøhalm skal ikke ligge mange dager før det kan gå ut over enga og frøavlingene neste år. Pressing og pakking skal gjøres slik at det blir minst mulig tråkk, det vil si at det i størst mulig grad brukes faste kjørespor, kjøring legges i kanten så langt det lar seg gjøre. Det skal ikke kjøres på kryss og tvers over enga.
I noen av grasartene går det greit å gjødsle for å høste gjenveksten på frøenga uten at det går ut over frøavlinga neste år. Dette forutsetter at gjenveksten høstes til riktig tid og ikke stubbes for lavt.
Timotei, engsvingel og raigras
Gjenvekst i timotei, engsvingel og raigras kan benyttes til fôr uten å tape avling dersom det gjødsles med tanke på fôrutnyttelse. I timotei og i raigras er det normalt ikke nødvendig å gjødsle når gjenvekst ikke blir høstet til fôr, gjødsling vil derfor bli en tilleggsjobb i forhold til normalt høstearbeid. Høsting av gjenvekst til fôr uten at det det er gjødslet for det formålet vil føre til redusert frøavling. I engsvingel skal høstgjødslingen økes noe, til ca 4-5 kg N/daa, dersom gjenvekst skal høstes til fôr. I 2.års timotei som skal høstes frø på 3.dje året kan bli unødig tett og gi redusert avling om det høstgjødsles og tas en fôrslått (men i år er det neppe mange 2. års enger som skal ligge videre til 3. dje år).
Ikke ta fôrslått seinere enn 25. september. Der det er fare for barfrost bør engsvingel og raigras høstes tidligere slik at det er et beskyttende lag av gras mot frost.
Engrapp og rødsvingel
Engrapp og rødsvingel skal ikke gjødsles tidlig for å kunne høstes fôr på, det vil føre til ei tett frøeng med lite frøstengler.
Engrapp og rødsvingel kan pusses inntil 15. september, men ikke seinere og ikke kortere enn 5 cm. Enga gjødsles etter pussing.
Sauesvingel
Sauesvingel skal pusses innen tre uker etter tresking og det skal ikke gjødsles før ca 1. oktober og det skal ikke tas avling av gjenvekst etter avpussingen etter tresking.
Enghvein
Enghvein skal ikke gjødsles før pussing/høsting av gjenvekst, høsting gjøres 20.-25. september. Enga gjødsles etter pussing.
Hundegras
Hundegras kan pusses/høstes innen først i september, det skal ikke gjødsles før etter pussingen og det må ikke høstes fôr etter pussingen først i september.
Strandrør
Strandrør skal ikke høstes til fôr om høsten selv om gjenveksten der er svært kraftig, høsting vil gi dramatisk avlingsreduksjon neste år.
Det er viktig med gode avtaler mellom frøavler og den som høster fôr av frøhalm og gjenvekst både med hensyn til verdisetting av fôret og hvordan arbeidet gjennomføres.
Ved høsting på dette tidspunktet er det relativt liten mulighet for å få med frø av hønsehirse og floghavre, modning av frø ha neppe kommet så langt. Det er likevel viktig å ha faren for spredning av skadelig ugrasfrø med i vurderingene. Frø kan ligge i redskapen fra foregående år og må derfor være godt reingjort etter fjorårets høstesesong. Floghavre som kommer inn på arealer hvor det dyrkes engsvingel, raigras eller bladfaks fører til at frøavleren mister muligheten for denne frøavlen. Hønsehirse som blir spredd til arealer hvor den tidligere ikke har vært kan føre til en ekstra kostnad på ca 50 kr/daa i alle år framover.